17. mai avisa 2016
Gratulerer med dagen, alle saman.
Eg håper alle har fått nyte sin tilmålte dose med is, pølser, snus og det som ellers måtte være å finne på innerlomma. Vi feirer denne dagen på tradisjonelt vis med pynting av skule og heim, barnevogner, unger, foreldre og andre kjeledyr. En tur i toget får holde som dagens trim. Og bunaden passer nok like bra i år som i fjor.
Det er ekstra stas med 17. mai. 17. mai feires den 17. mai. Rømmegrauten må etast i dag. Isen og. I morgon er det ingen som går rundt og roper «hipp hipp hurra!». Andre «høgtider» har blitt so utvatna og varer no både lenge før og etter sjølve høgtida. Jula, til dømes begynner mange veker før advent, kun nokre måneder etter 17. mai. Sist korrekt bruk av utrykket «som julekvelden på kjerringa» var i 1987 då julekvelden faktisk kom brått på ei kjerring.
Sidan det har alle hatt god tid. Jula varer jo som kjent også heilt til påske, eller var det juli?
Og påska, kortid begynner egentlig den? Er det første søndag før første omgang i eliteserien? Er det andre søndag etter første flo i mars? Eller er det første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Og når kiloprisen på smågodt går hand i hand med prisen på eit fat olje, så varer jammen påskesnopet heilt til jula. For mykje av det gode må være deilig! Gud signe vårt billige fedreland.
Vatn. Det er grunnlaget for alt liv. Til og med i Kvammen og kanskje i Vevring. Det er kanskje ein av få ting som både er gratis og som vi ikkje treng å skaffe på dugnad. Men no når Nordic Mining står rådville utan ferskvatn som dei treng for å kunne spreie ureininga si til saltvatn, så bør det vekke dugnadsånden i oss. Late lenkegjenger frå nordsida av fjorden og frå Oslo som ligg og døsar på anleggsmaskiner medan dei supar i seg lunken kaffi bør erstattast av dugnadskåte kvamsingar som ror vatn over kommunegrensa og over fjorden.
Tar man først det som ligg i alle slagholer på grusvegane våre og deretter det som fer gjennom taket på kapellet, så vil kanskje Nordic Mining sitt nærver i regionen også ha en positiv effekt på bygda vår òg. Literprisen kan diskuterast.
Kven veit? Kanskje vi i framtida slepp å krysse kommunegrensa for å komme oss til Vevring. Her er det er mykje fram og tilbake. Er fram og tilbake like langt?
Jølsterordførar Klakegg klagar over at det er langt til Askvoll frå Jølster. Men Klakegg, då er det jo like langt andre veien også. Eller det avheng forresten av om ein kjører Dalsfjorden. For der kan ein kjøre fleire runder i rundkjøringa i tunellen og kanskje stoppe litt for å filme ubåter eller sjømonster i Dalsfjorden. Eller en kan kjøre langs med Førdefjorden. Ein må knuse nokre Klakegg for å få lage ein god kommuneomelett.
Når ungane kjeder seg seier dei gjerne «vi vil til Førde». På folkemøte førre veka i regi av velforeininga skulle kommunereforma diskuterast. Å fy flate, det var kjedelige greier! Derfor sa alle vaksne som var der. «Vi vil til Førde». So rakk vi alle kveldsmaten.
Men til sjuande og sist veit vi ikkje vårt eget beste. Det er det Jan Tore Sanner som gjer.
I disse dager har det gått ut befaling frå kommunal og moderniseringsminister Sanner om at heile Norge gradvis skal samlast til ein kommune. Likevel skulle folk først få seie sitt. Den første folkerøystinga vart holdt medan Frida Melvær var landshøvding i Askvoll. Og alle drog av stad for å la sin stemme bli hørt, kvar til sin bygd.
Alle ubesvarte spørsmål gjorde folk og politikara nervøse. Og det var nokre ordførere der i nærleiken som var ute på marka og holdt nattevakt over kommunegrensene sine. Med ett stod Jan Tore Sanner foran dei, og Erna Solbergs hærlighet lyste om dei. Dei vart overvelda av redsel. Men Jan Tore sa til dei: Frykt ikkje! Se, eg forkynner dere en stor glede, en glede for heile folket. I dag er det født dere en ny kommune, en storkommune. Og dette skal dere ha til tegn. De skal finne et kommunekart som er svøpt og ligger i ferskvaredisken på Jokern. Med ett var Jan Tore Sanner omgitt av et hylekor som kritiserte Sanner og Solberg og sa: ikkje ta alt i eit jafs, tenk på HAFS din gjøk og sisik trost og stær. Og liten SIS må ikkje bli for svær.
I 2004 vart ordet «dugnad» kåra til norges nasjonalord. Vi er framleis veldig flinke på dugnad her i grenda. Alt frå sosiale samlinger, kafe, basar, 17. mai-fest, rydding av stier, akebakker, trening, det være seg volleyball, gamlisfotball, fotturer, eller styrke- og pulstrening der bygdas halvdvaske barn, kvinner og menn får kjørt seg hardt. Eg vil likevel spesielt trekke fram fotballaget som imponerer stort uansett motstand dei møter. Imponerande og inspirerande! Vi er ikkje så mange, men vi er jo veldig flinke då!
Utviding av barnehagen står no for tur. Sjølv om bygginga ikkje vil bli gjort på dugnad så er det utrulig kjekt likevel. So får vi slå oss til ro med at dugnadsinnsatsen bak dette prosjektet ligg i produksjonen av ungane som skal være der.
Likestilling er vi derimot ikkje komt like langt med. I barnehagen for eksempel er det kun kvinnelige ansatte. På skulen er det kun en mann. Som kompensasjon for å være åleine, er det kanskje ikkje urettferdig at den mannlige ansatte på skulen tjener like mykje som dei andre til saman, inkludert dei som jobber i barnehagen. Lik lønn for likt arbeid høres rettferdig ut, men er ikkje det.
Vi har bønder i bygda og nokon som mater fisk. Dei er ikkje som alle oss andre. Dei produserer gode råvarer og ser lyst på framtida fordi dei verken produserer olje eller smågodt. Men litt sånne kjedelige ting som mjølk, kjøt og fiskepinner. Og dette tar dei seg betalt for. At dei tør!
Kvifor ikkje berre tappe vatn på ei flaske og selje denne? For her betaler folk faktisk meir per liter for noko som renn frå springen og kapelltaket og attpåtil er gratis, enn dei betaler for en liter mjølk. Og ikkje nok med det. Ein betaler jo også for å få lov til å kjøpe sjølve flaska i form av pant! Og hiver du du tomflaska i ut bilvinduet medan du ser etter ubåter i Førdefjorden, så er det å kaste penger ut av vinduet. Urovekkande er det at Forsvaret vårt hverken reagerer på ubåter eller det å kaste penger ut av vinduet.
Men uansett, i motsetning til kjøtt, mjølk og fiskepinner, klarer vi oss ikkje utan vatn. Å selje flaskevatn må være god butikk!
Ein anna god butikk er Jokern. I vinter var den best i landet på sal av appelinser! Butikken har og nylig fått pris for beste nærbutikk på Nordvestlandet! Det er en flott annerkjennelse av både dei som til daglig jobber der, til dei som bidreg til aktiviteter og til alle som nytter butikken og det som skjer i tilknytning til den. Det er berre å ta av seg hatten. Og bunaden, løfte det vannglasset og seie skål!
God sommar!